Formål

Formålet med denne studien er å øke den grunnleggende kunnskapen om sosial bærekraft i forbindelse med norsk matproduksjon.

Metode

Hovedkonklusjonene i studien er:

• Så langt finnes det ingen fullstendige analyser av statusen for sosial bærekraft i næringsmiddelsektoren i Norge.
• Selskaper er vant med å kartlegge og rapportere om klimagassutslipp, men ikke alle selskaper har like god oversikt over de sosiale konsekvensene som er forbundet med virksomheten.
• Hvis negative arbeidsforhold avdekkes i en del av verdikjeden for en produsent av næringsmidler, kan dette også ha en innvirkning på omdømmet til selskapet som markedsfører produktet.
• Negative sosiale forhold kan utgjøre en forretningsrisiko. Det er derfor i alles interesse å avdekke slike saker så tidlig som mulig.
• Det er verdifullt å kartlegge i hvilken grad selskapet eller andre aktører i verdikjeden bidrar positivt til sosial bærekraft for å øke bedriftenes samfunnsansvar og sikre trygge og sosialt forsvarlige produkter og tjenester.
• Åpenhet og utveksling av informasjon mellom alle aktører knyttet til et produkt eller en tjeneste MÅ skje på en transparent måte for å muliggjøre pålitelige S-LCA-er og sikre gode sosiale forhold gjennom hele verdikjeden.
• Det kan være nyttig å gjennomføre en «hotspot»-analyse for å identifisere de mest kritiske sosiale utfordringene og hvor de har sitt utspring. Koblingen mellom bærekraftsmålene og næringsmiddelproduksjonen gir en svært gunstig målestokk for å finne ut hvilke indikatorer som har den største innvirkningen på næringsmiddelindustrien i Norge.

Les mer i den populærvitenskapelige publikasjonen Matindustrien 26.05.2020.